At jazzen oppstod i New Orleans hersker det liten tvil om, men musikkformen ble relativt raskt spredt ikke bare til resten av USA, men også andre deler av verden. Her på berget har vi kanskje hatt en tendens til å ligge bak andre deler av Europa når det gjelder å ta inn nye trender. Men, når det gjelder akkurat jazzen, var faktisk Oslo omtrent like kjapt ute som andre europeiske hovedsteder, inkludert Paris. Dette på en tid med begrenset tilgang på radio og fonogrammer, og både TV og internett var rene science fiction. La oss se litt nærmere på hvordan jazzen kom til Norge og hvordan den klarte seg gjennom krigsårene.
Jazz i Norge
Jazzen hadde sitt inntog i Norge tidlig på 1920-tallet. Dette var kort tid etter at Original Dixie Jazz Band gjorde den første plateinnspillingen av jazzmusikk noensinne, i New York i 1917. Det er kanskje litt overraskende at jazzmusikken evnet å flytte seg over Atlanteren på så kort tid, spesielt med tanke på tidsperioden. Former av kommunikasjon som vi tar for gitt i dag, som TV og internett var ikke oppfunnet enda, og tilgangen på radio og fonogram var svært begrenset.
Så, hvordan kunne jazzen spre seg hit så raskt? En teori rundt dette, er at musikken som jazz har sine røtter i var populær i Norge allerede på slutten av 1800-tallet. Da jazzen ble født, var det dermed flere norske artister som allerede lagde jazzbeslektet musikk. Idet Original Dixie Jazz Band gjorde den aller første plateinnspillingen, var ikke musikkformen så fremmed her som i andre deler av Europa.
I tiden etter første verdenskrig begynte utesteder i hovedstaden å ta inn danseband. I Kristiania, som byen het den gangen, kunne man dra ut for å høre på populærmusikk fra denne tidsperioden. Spesielt Grand hotell, Theatercaféen og Hotel Bristol var kjente for sine artistopptredener på denne tiden. Første gang et jazzband hadde opptreden i Norge var i 1921, da amerikanske 5 Jazzing Devils spilte ved Hotell Bristol.
Norske jazzband oppstår
I årene som fulgte, begynte det å blomstre frem flere norske jazzband rundt omkring i landet. Et av de første var Bodø Jazz Band, stiftet i 1921, som den dag i dag blir hedret med en egen festival i Bodø. Pianist Kristian Hauger sto bak landets mest populære jazzorkester på 1920-tallet, mens han jobbet som orkesterleder for både Theatercaféen og Hotel Bristol. Etter at radioen ble introdusert i Norge, tok NRK kontakt med Kristian Hauger for å etablere et studioorkester, som etter hvert ble veldig populært. Kristian Haugers Radiodanseorkester anses for å ha stått for Norges aller første plateinnspilling av jazzmusikk.
Amerikansk jazzmusikk ble veldig populært i Norge mot slutten av 1920-tallet, da det ble enklere å få tilgang til plater. Innflytelsen fra de store amerikanske jazzartistene som Louis Armstrong, Duke Ellington og andre afro-amerikanske artister ble mer synlig i norsk jazzmusikk. En av artistene som tok stor inspirasjon fra Armstrong var trompet Willie Vieth. Sammen med flere norske artister dannet han Sixpence Jazz Band, og sammen holdt de det gående i nesten ett tiår. Etter at bandet ble oppløst gikk fire av de norske artistene sammen for å danne jazzbandet Funny Boys, som raskt ble Norges mest populære jazzband gjennom siste del av 1930-tallet.
Jazz under krigen
Etter utbruddet av andre verdenskrig, ble det stadig vanskeligere å både spille og lytte til jazzmusikk her til lands. Under okkupasjonen av Norge, ble Vidkun Quisling satt til å lede det tyske regimet, og kulturelle restriksjoner ble satt i kraft. Disse restriksjonene gjorde det svært vanskelig for jazzmusikken, og flere utesteder som primært hadde opptreden av jazzmusikk, måtte stenge ned.
Folks store interesse for å høre på live jazzmusikk førte til at det ble dannet hemmelige klubber, hvor det ble arrangert konserter. Disse hemmelige klubbene flyttet seg rundt i private hjem, og de utga seg for å være syklubber for kvinner for å skjule deres hensikter og omgå reguleringer. Disse hemmelige konsertene var spesielt viktige for folk som ønsket å høre på jazzmusikk, da radio ikke var tillatt under okkupasjonstiden.
Rowland Greenberg anses som en av de aller beste norske jazzartistene noensinne, og i 1939 kom han tilbake til Norge etter å ha jobbet som jazzmusiker i England. Han startet opp sitt eget jazzband her hjemme, sammen med flere andre norske jazzartister. Men, under krigen ble Greenberg fengslet etter å ha vist en film om jazz. Nazistene anså nemlig dette til å være et symbol på anti-nazisme.
Etterkrigstiden
I etterkrigstiden slet man med å få jazzmiljøet opp på samme nivå som før krigen. Sverige, som i motsetning til Norge hadde holdt seg nøytrale under krigen, kom seg raskere tilbake etter krigen, og her ble jazzmusikken veldig populær. Dette hadde store konsekvenser for norsk jazzmusikk, da restriksjonene fra den tyske okkupasjonen hadde satt store spor i norsk underholdning.
Store norske jazzartister valgte nemlig å forlate Norge til fordel for Sverige, da det var mye enklere å få seg jobb og bygge popularitet i nabolandet. Men, dette skulle endre seg etter at det norske jazzbandet Big Chief Jazz Band virkelig begynte å bli populært. Bandet ble stiftet i 1952, og ble raskt det mest populære norske jazzbandet noensinne. De dro på konsertturné i Europa, og hadde dessuten sitt eget utested som raskt ble kjent som Norges mest populære jazzklubb. Det er ingen overdrivelse å si at Big Chief Jazz Band bidro sterkt til å sende norsk jazz inn i sin gullalder.
